Egentlig skulle jeg skrevet en analyse av kåseriet Kvalitetsfull, men siden mine egenskaper innen sakprosa og analysering er på enormt proffnivå lar jeg teksten ligge urørt. Analyser er ikke min sterkeste side. Apropos tekst..
Forrige uke (og uken før) hadde vi temaet journalistikk i media.. Alt vi skulle gjøre var å skrive en feature-reportasje eller en vanlig reportasje. Å velge tema selv viste seg og være umulig, så etter en stund måtte jeg bare la lærerene presse meg til å skrive om aspirantundervisning. Litt etter litt endret det seg til da aspirantene fikk sitt første instrument, og stemningen rundt dette. (Jeg valgte feature-reportasje siden egne følelser og stemningen er velkomne). Mens jeg skrev ble jeg bare mer og mer irritert over meg selv. Jeg synes ikke teksten ble bra nok, og fortsatte egentlig bare å skrive for å skrive. Noen timer etter fikk jeg fjernet 2/3 deler av teksten og sa meg selv fornøyd nok. Trodde ikke jeg ville få en god tilbakemelding uansett hva jeg gjorde, så jeg fjernet alt overflødig, fant litt fakta, designet teksten i InDesign og leverte inn.
Dagen etter, i friminuttet, sitter jeg på plassen min og holder på med ingenting spesielt og en av lærerene kommer bort til meg. “Har jeg gjort noe?” tenker jeg.
- E læst reportasjen din og den va kjempebra, sier læreren
- Eh, takk?
- Du skriv virkelig godt. Har du tenkt dæ å gå i retning mot journalistikk kanskje?
- Neei, det e det eg ikkje har lyst t..
- Åja, men du skriv godt.
Eller noe i den duren. Det kom helt overraskende. Må jo si jeg er fornøy nå. Også glad for at læreren ikke merker bloggingen min som har foregått i nesten en hel skoletime, haha!






